Side om side lå vi og pratet i spenning om å finne en firkløver. Om man fant en firkløver ville det bringe lykke, det var fortalt oss. Ingen av oss fant firkløver den dagen selv om vi dro hendene over gresset over ett stort området.
Bare noen dager senere løp jeg over plenen mot husken i treet. Jeg snublet og falt, men da jeg skulle reise meg trodde jeg at jeg så dobbelt. Jeg måtte se to ganger for jeg hadde nettopp oppdaget en firkløver. Jeg ble så utrolig glad over å finne en firkløver. Det var helt ubeskrivelig, og jeg kjente gleden og forventningene vokste i meg. Denne lille planten skulle bringe meg lykke. I senere tid fant jeg igjen denne firkløveren som lå trygt bevart i en av mine bøker.
Nå vil mange si at dette med å bringe lykke bare var noe man sa når man fant en firkløver, men var det firkløveren eller er det ander årsaker til at jeg har opplevd lykke?
Sammenlignet med Europas fattige barn kan jeg trygt si at jeg har opplevd lykke. Jeg har fått vokse opp i ett godt og trygt hjem med en mor og far som har vist omsorg og kjærlighet. Jeg har fått gå på skole og utdanne meg. Jeg har jobb, er gift, har to sønner og jeg har alt jeg måtte ønske meg. Jeg kan vel trygt si at jeg har lykkes.
Drømmen om lykke er i oss alle, men ikke alle finner den alene. Dagene i gresset på leting etter lykke var mye lettere med en god venn. De enkle barnesamtalene og fantasien om en dag bli stor og rik, er et minne som vil leve lenge i meg.
I voksen alder har betydningen av lykke forandret seg. Drømmen om å bli stor og «rik» er oppnådd, men gir ikke mening i seg selv. Lykken er ikke lengre rikdom, men lykken er å ha mulighet til å fylle livet med det som gjør meg glad. For meg ble lykke synonymt med å gjøre en forskjell for andre. Gleden av å få mulighet til symbolsk å plante en firkløver i barnas hage. Et ønske om at barna skal finne den samme lykken. Gjennom vårt tilbud til barna på Søppelberget handler det om å hjelpe barna til å finne lykken gjennom utdannelse og utvikle sine kreative sider.
Mine første turer i slummen satte dype spor i meg og jeg visste ikke hva alle inntrykkene ville gjøre med meg. Alt så håpløst ut, og lengre ned kunne man ikke synke, tenkte jeg. Jeg ble helt uvel av det jeg så. Barna som løp rundt var dårlig kledd, forkjølet og løp rundt i et sølete utemiljø av søppel og slam.
Drømmen om å bli stor og «rik» er oppnådd, men gir ikke mening i seg selv.
Nå ser jeg de samme barna vokse opp, og de får hjelp til å finne lykken gjennom mat og skolegang. Jeg er så utrolig takknemlig for at lykkehåpet er plantet hos disse barna.
For oss i Norge har vi alle muligheter til å finne lykke, men ingen lykke er større enn å hjelpe et barn til selv å finne lykke. Arbeidet med barna på Søppelberget er symbolsk sett den lille firkløveren på gresset. Firkløveren ble presset for å holde lenge, og for å holde på lykken.
Selv ønsker jeg å ta vare de første inntrykkene fa Søppelberget, og bevare de, for det er de som har gitt meg drivkraft og mulighet til å så håp om lykke. For meg ble det en lykke å oppleve elendigheten, for hva setter vel mer perspektiv på livet enn å se barn som ikke har det bra.
Jeg vet at gruppen jeg jobber sammen med i Aksjon Søppelberget her på Nesodden deler mine opplevelser og kjenner seg igjen i ønske og lykken over å kunne hjelpe barna. Takk for at du tok deg tid til å lese dette.