Gir man for å føle godt, eller føler man godt fordi man gir? Er drivkraften egoisme eller nestekjærlighet? Spiller det egentlig noen rolle? Jeg tror at resultatet uansett blir at noen får hjelp av det som gis og den som gir føler det godt. Vinn-vinn.
Hvis jeg skal være ærlig har jeg involvert meg i Aksjon Søppelberget for å fylle et tomrom i mitt eget liv. Sikkert feil utgangspunkt, men slik var det. Men i prosessen har jeg møtt fantastiske barn som jeg har blitt glad i. Jeg har fått besøke de der de bor og sett hvordan de lever. Jeg får være med på å hjelpe dem med det de trenger, og de hjelper meg med det jeg trenger. De får mat, klær og hjelp til skolegang, jeg får glede og mening. Begge får kjærlighet. Vinn-vinn.
Psykolog Aksel Inge Sinding bruker utradisjonelle metoder i sin terapi. I møte med pasienter med angst og depresjon er et av virkemidlene han foreslår, å gi mer. Ikke bare penger og gaver, men komplimenter, hjelpe med praktiske ting, lytte, gi råd. Bare det å ønske andre godt, gjør godt for en selv.
Sinding sier: ”Når vi har det vondt tilbringer vi mye tid inne i oss selv. Vi bekymrer oss, grubler, angrer og kverner over alt vi ikke får til. Når vi gir flytter vi oppmerksomheten utover, skaper en pause fra oss selv og et rom for å se at andre trenger hjelp, strever eller har det verre enn oss. Det får oss til å føle oss bedre.”
Å gi til de som trenger, å bety noe for andre, å tenke på hvem man kan glede, hvem som trenger en ekstra oppmuntring, hvordan man kan gjøre en forskjell i andres liv. Ingenting får oss til å føle oss så bra som nettopp slike ting. Vinn-vinn.