I de svært enkle skurene skal det ikke bli veldig kaldt før man er avhengig av en fyringskilde. For barna er det alltid gøy med snø, men når snøen kommer har ikke barna fokus på ski eller akebrett. Her handler ønsket mer om å legge et lokk over alt avfallet og få en hvit og ren lekeplass.
På vår reise i februar er det ingen tegn til snø, og blomstene har allerede begynt å spire i hovedstaden, og trærne står klare med grønne knopper. Temperaturen holder mellom to til ti pluss grader. På vårt besøk på Søppelberget renner bekkene på kryss og tvers og blander seg med nytt og gammelt avfall. Stanken fra de primitive ovnene i hjemmene legger et teppe av os over området. Selv om vintrene er milde, er vedovnen også kokeplaten for de fleste i dette området. Prisene på ved er som i Norge, og det har ingen råd til. Derfor går det mye i plast, papp og oppskårne bildekk, rett og slett uten en tanke på miljø, men kun med et overlevelsesinstinkt.
Den norske serien på NRK «Der ingen skulle tru – at nokon kunne bu» har fokus på avsidesliggende utfordringer og om hvordan man klarer å bo alene. Med denne overskriften kan vi vende på tankegangen og tenke oss et overbefolket område, hvor 70 prosent av befolkningen er uten mulighet for vanlig kroppslig hygiene, og hvor de menneskelige utfordringene virkelig blir satt på prøve. Her er det ikke uvanlig at flere familier bor under samme tak, og senger er ikke alle forunt. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet hvor lenge klarer de å bo slik?
En av elevene ved skolen på Liv og Lys. 
Fra den nye matsalen i Benjamins hus. 
God stemning i klasserommet på Liv og Lys.
Man kan undre seg over hvorfor myndighetene ikke gjør noe. Når skal menneskene slippe å bli forfulgt? Men selv i 2020 ser de ikke for seg noen lys fremtid, og kampen om overlevelse er like aktuell. Etter kommunisttidens fall, ble romfolket fordrevet ut av byen, og den nedlagte søppelfyllingen ble redningen og mulighet til å etablere et hjem. Selv etter tiår med bosettinger på Søppelberget og med en folkeansamling på over 60.000 mennesker i området virker fattigdommen konstant.
I sommer fikk noen titalls familier beskjed om at hjemmene deres måtte vike for utbygging. De fikk tre uker på seg til å forlate sine hjem og ta med seg det de hadde av verdi. Senere tok bulldosere over og jevnet de enkle bosettingene med jorda. For noen ble dette en akutt krisesituasjon, og for andre en tid for å leie seg en bolig. Dette tvang familiene til å arbeide for å tjene inn leien, i tillegg til å tjene penger til mat.
I dag ligger det store jordmasser der hjemmene sto, uten at det ser ut til å bli noen rask utbygging av området. «Benjamins hus» som i ti år har ligget som en grønn lunge i området, er også blitt et offer. På vårt besøk fikk vi med egne øyne se ruinene av det som en gang var en skolestue og et dusjrom på Benjamins hus. Selv om hovedhuset og matsal fortsatt står er det omringet av forurenset overvann og flytende søppel.
Europa i Fokus med støtte fra Benjamin Lies minnefond har på rekordtid satt i stand et nytt senter som i dag ligger trygt, og gir et bedre tilbud enn det som er gitt tidligere. Om hjelpen vi yter i disse områdene ikke er livsforvandlende, gir vi i hvert fall barna et mye bedre ståsted og mulighet til å klare seg i den tøffe og veldig urettferdige verden vi lever i.
Aksjon Søppelberget
Som tidligere generalsekretær for Pinsemisjonen har jeg hatt gleden av å besøke mange land og sett mye flott og viktig diakonalt arbeid. I februar fikk jeg gleden av reise sammen med ledergruppen for Aksjon Søppelberget til Bulgarias hovedstad, Sofia, for å se nærmere på det arbeidet som støttes fra ulike givere på Nesodden.
Aksjon Søppelberget har hatt fokus på å hjelpe dem som trenger det aller mest. Nettopp derfor har hjelpearbeidet vært konsentrert om å gjøre livet litt lettere for dem som bor i en av Sofias mest fattige områder. Bydelen Fakulteta med nær 60.000 innbyggere ligger på en søppelfylling i utkanten av Sofia. I hovedsak er det romfolk som bor i denne bydelen. Her er nesten alle svært fattige. Boforholdene er elendige og familiene lever på et minimum av hva som er nødvendig for å overleve. Selv om det er offentlige skoler i bydelen er det mange som ikke får en tilfredsstillende skolegang, og altfor mange barn dropper ut av skolen. Selv om det ikke er lovlig, giftes altfor mange jenter bort i 13-14-årsalderen. Ja, de sosiale behovene er store og utfordringene mange.
Da er det ekstra fint å få oppleve på nært hold at det arbeidet som gjøres gjennom Aksjon Søppelberget blir til hjelp for barn og unge i denne bydelen. Selv om det er begrenset hvor mange barn som får et godt måltid mat noen dager i uken, skolegang og leksehjelp, midler til innkjøp av skolebøker, får bedre klær og ikke minst godhet og omsorg, så vet vi at det gjør en stor forskjell for dem som får hjelpen.
Nå som Aksjon Søppelberget har gjort en stor innsats i ti år, er det også viktig å gjøre en løpende evaluering av hvilke behov som er størst. Prioritering er krevende og nødvendig for at hjelpearbeidet til enhver tid når dem som trenger det mest. Når noen har fått et bedre liv, vil det for Aksjon Søppelberget alltid handle om å oppsøke de som trenger det mest og hjelpe flere barn og unge ut av fattigdom og gi dem grunnlag for en bedre fremtid.
Bjørn Bjørnø
Pastor Pinsekirken Nesodden